Jul på Røros

Etter en god natt søvn våknet vi uthvilt og tok innover oss at det var den 24.desember. Da jentene var  luftet og matet, gikk vi til frokost. Ingenting manglet på det frokostbordet.

Så gjorde vi oss klar for litt panisk shopping, som seg hør og bør på en sådan dag. På den måten endte vi både opp med både nødvendigeg og unødvendige, ekstremt lite hemmelige gaver til hverandre. Men på den annen side; Behovet for å bytte gavene burde ikke oppstå etter en slik fremgangsmåte.

I ett-tiden begynte sulten å gnage i magen, og engelsk konfekt og gullfisk kunne ikke bøte på dette. Derfor la Terje ut på en ekspedisjon for å fange litt mat. Jeg vet ikke om det var jaktegenskapene det skortet på, men han kom tilbake med en pose tørre boller. Men hvem hadde sagt at dette ikke passer som lusj på juleaften? Jeg bare spør.

En ting jeg virkelig så frem til, var julegudstjenesten i Bergstadens Ziir klokken fire. Det var evigheter siden jeg hadde vært i kirken på en juleaften, og jeg så for meg at det kom til å bli spesielt nettopp her, nettopp denne dagen.

Vi møtte opp tidlig, syns vi da selv, men likevel, nede var det allerede fullt, og vi ble henvist til galleriet på den ene siden. Etterhvert kom det enda flere mennekser, og til slutt var det så fullt at vi fikk beskjed om å sette oss tettere på benkene for å gjøre plass til flere.

Jeg knipset noen bilder, uten blitz for ikke å forstyrre de andre, men så var vi igang med første salme. Jeg stemte i med stor innlevelse, men etter å ha fått noen diskre blikk fra de som satt foran, skjønte jeg at jeg kanskje var for ivrig, og at stemmen min muligens bar preg av at den var lite brukt, og at det var kaldt ute. Men jul er jul, tenkte jeg, likevel, jeg skrudde volumet en tanke ned. Julegudstjenesten var ingen langvarig affære. Vi kom oss gjennom både skriftlesning, preken og flere kjente og kjære julesanger, blant andre, "Det lyser i stille grender," en av mine favorittjulesanger, på en drøy halvtime.

Jeg hadde ventet at det skulle bli stemningsfullt, men at det skulle bli magisk, hadde jeg ikke sett for meg. Synet av alle menneskene, lyden av alle stemmene som sang og ordene som ble sagt. Lukten av stearinlys, dagen som var i ferd med å bli kveld, og lyset som forsvant utenfor vinduene. Og der ble jeg sittende å tenke på alle som hadde sittet der før meg og hørt de samme ordene, sunget de samme sangene, og hatt de samme forventningen til den store kvelden. Da vi til slutt reiste oss for å synge "Deilig er jorden" og jeg kom på at det egentlig var en dansk protestsang mot krig og urettferdighet, og egentlig ikke en julesang, klarte jeg ikke holde tårene tilbake, men de bare rant nedover kinnene mine, mens jeg gjemte meg litt bak ryggen til Terje.

Kanskje bildet av den lille jenten som satt på benken foran meg kan formidle noe av stemningen...

Klokken seks var det julebord på hotellet. Det hele ble innledet med at hovmesteren ønsket velkommen og leste juleevangeliet. Hotellet hadde virkelig lagt vekt på at det skulel være en fin ramme rundt julefeiringen. Maten smakte utmerket, det blir selvfølgelig aldri like bra som når mamma eller svigermor står for kokkeleringen, men vi ble mett og god og fornøyd likevel.

Etter maten var avslapping i resepsjonen, før det var gang rundt juletreet med sang og et lite besøk av nissen. Vi tok en pause og gikk ut med jentene, før vi gikk opp og hadde vår egen lille private julegaveåpning. Lisa hadde for lengst oppdaget at det var mange gaver til henne, og hun stod på kanten av sofaen og klorte for å få åpne selv. Selvsagt var mange av gavene til Emma og, men det brydde ikke Lisa seg så mye om.

Vi avsluttet kvelden med en tur i baren før vi gikk tilbake på rommet og slappet av foran TV'en.