søndag 15. august 2010

Mitt liv som hummer

"Rød er også en farge," skrev Siw som FB- status her forleden. I dag passer det også meg. Jeg hevder hardnakket at det ikke svir, og jeg har smurt meg med kremer fra krukker og salver fra tuber, og satser på en natt uten pine. Men ja, jeg bryter sammen og tilstår; Jeg har blitt solbrent. Den foræderske vinden blåste så deilig over stranden på Ilica i dag, og det var ikke før jeg kom hjem og fikk se meg i speilet at det gikk opp for meg hvor mye farge jeg faktisk hadde fått.

Se her, jeg er vel ikke solbrent vel... 

Men jeg har jo badet. Tror jeg var ute i vannet seks ganger. Det var deilig det! Og i selskap med Hanne og Grethe er det også morsomt og begivenhetsrikt og sole seg. Kommentarene sitter løst og kommer uten filtrering, og samtlige faller av den grunn for sensuren. Hanne satte ny baderekord. Jeg kom ut av tellingen etter tiende gangen hun var i vannet.
Hanne tar en "Arnold"
Siste helgen her på Balcova, og alle snakker om at vi blir sendt hjem på onsdag. Men først skal vi til ny legesjekk, og samtale med sykepleier. Der skal vi skryte av hvor mye bedre vi har blitt etter dette oppholdet, og dermed legge grunnlaget for at vi får reise hit til neste år også.

Jeg toppet uken med en spabehandling i kjelleren på behandlingsavdelingen. Og det var mens jeg satt der med hendene over bordet og damen mishandlet neglebåndene mine at jeg kom til å tenke på hesten. Er det sånn det er å være hest? Sitte der med "ben" og armer" strukket ut mot et vennlig menneske som renser og filer? Jeg må nok snakke litt med Hans (Gørill sin mann) om dette her.

Jeg ble også utsatt for aggresiv hårnapping med tråd. Det var vondt det! Og om ikke det var nok, så kom damen og spurte hvilken farge jeg ville ha på øyenbrynene mine. Jeg forstod ikke spørsmålet, jeg hadde ikke bestillt farging av bryn. Damen mente at det ville bli fint med brune bryn. Skjønte fremdeles ikke spørsmålet, for jeg har jo brune bryn. Likevel hørte jeg meg selv si, okey, I'm sure brown will be the right colour for me, som om noe i meg visste at det var like greit å gi seg. Så nå sitter jeg her, med brune bryn, og rød rygg. hvite negler og for å gjøre det komplett, to solide blåmerker etter fredagens vannpolo, takket være en særdeles hard takling fra Johnny og et lyskespark fra Hilde. Jo takk, jeg kjenner at jeg lever...

Badeglede... 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar