Børs og katedral

Børs...

Vi startet dagen med deilig frokost på hotellet sånn litt utpå morgenen. Planene for dagen var for så vidt klare, vi skulle på shopping og vi skulle i den blå moskeen. 

Etter å ha googlet shoppingsentrene i Istanbul, falt valget på et som så både dyrt og flott ut. Det lå på den andre Asiatiske siden av Istanbul, ca 20 min med taxi fra hotellet. Hurra, da måtte vi over Bosporos stredet. 

Turen gikk helt fint. Tyrkerne har en aggressiv tilnærming til bilkjøring og er av den oppfatning at alle andre har vikeplikt. Turen tilbake gikk ikke like fint, men det er en annen historie. 

Kjøpesenteret var som kjøpesenter flest, kanskje bortsett fra at de store designere og merker var representert der. Kan liksom ikke erindre at Rolex har eget utsalg på Kuben. 

Det var altså ingenting å si på utvalget av butikker og muligheter. Jeg kan forresten ikke ha vært helt frisk, for jeg registrerte en apple butikk, men lot vær å styrte inn i den, og etterpå glemte jeg hele butikken. Mulig det kom av skovalget, det skulle nemlig vise seg at Ecco ikke alltid er det beste valget... spesielt ikke de Ecco skoene med hæl... 

Vi lunsjet på en av de mange restaurantene før vi satte kursen tilbake til hotellet. Drosjeturen tilbake ble en irriterende og ufrivillig rundtur rundt Sultanahmet området, og til slutt insisterte vi på å bli sluppet av på plassen foran den blå moské. Det var heldigvis ikke lang vei til hotellet, og vi var heller ikke så nedlesset av pakkenelliker, det siste var egentlig mer foruroligende enn det var heldig. 

Sultanahmet Cami (Den blå moske) 

Katedral

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om turen vår til den blå moske, fordi jeg føler at jeg kan ødelegge opplevelsen, og fordi jeg egentlig ikke har ord. Det var stort, veldig stort. Vi var så heldig at vi fikk se moskeen uten andre besøkende til stede. Det var en fantastisk opplevelse.  

Bortsett fra den vakre arkitekturen og spesielt den vakre mosaikken, var det utrolig å være der helt alene. Jeg følte meg så liten i det store bygget, som rommer så mye historie og så mange myter. Jeg tenkte på alle bønnene som har blitt bedt der, og på alle menneskene som har gått der. Det er selvsagt ikke annerledes enn andre gudshus andre steder i verden, men det fikk meg til å tenke at det er mer likheter enn forskjeller når det gjelder religion, og at det er et paradoks at vi mennesker kan skape så mye vakkert i guds navn, men samtidig skape så mange konflikter i det samme navnet. 

Jeg lar bildene tale for seg selv.