Hurra! Vi har fått solsenger. Allerede første dagen ringte vi Novasol for å påpeke at det kun var en ødelagt solseng i sommerhuset, og de hadde lovet oss to intakte solsenger. Man forventer liksom at utstyret skal være intakt, med mindre man trives med å ligge hallveis på bakken og halvveis på en solseng.
Beskjeden fra Novasol var at eier skulle komme med nye solsenger senest mandag. Vi syns vel ikke det var godt nok. Nå viste det seg at eier var på ferie på Fyn, så derfor fikk vi valget mellom å kjøpe solsenger selv og legge kvitteringen igjen i sommerhuset. Hvis ikke skulle de skaffe oss solsenger. Vi valgte det siste. Dagene gikk, men så kom solsengene. På torsdagen, og de var umontert og innpakket i papp.
Det var ikke for å være vanskelig, men vi var på en måte litt lei av å stå i telefonkø hos Novasol, og lei av dårlig service og manglende oppfølging. Derfor reiste vi inn til kontoret utenfor Gileje. Der møtte vi hyggelige Novasol-medarbeidere, og i løpet av dagen kom det folk og monterte solsengene. Og det var fint, for da hadde vi noe å frakte all bagasjen på bort til bilen den dagen vi skulle reise. Nok om det.
NK og Vesla tok Sindre og Ingrid med på togtur denne dagen, mens vi reiste til veterinær for å gi jentene ormekur og få stempel i passene deres. Og ikke visste jeg at leverposteien i Danmark var så eksklusiv. Det kostet nemlig 400 kroner for under et hekto. Eller, det var i hver fall det vi betalte hos veterinæren. Det kan også ha vært klistremerkene i passene som utløste prisen, uten at jeg fikk øye på det minste spor av gullskrift.
Men så var det i alle fall gjort, og vi kunne reise og besøke Anny. Hun bød på kaker og kaffe og hyggelig prat i det koselige huset sitt langt inne i "skoven".
Jentene var ikke så fornøyd, for Anny passet en liten hund som eide huset og Anny og alt som dertil hørte. Lille Lisa møtte sin overkvinne, for en gangs skyld, og ble kraftig satt på plass av den lille kjeftesmellen. Hun la seg og furtet ved beina mine og det måtte både kos og godbiter til for å blidgjøre henne.
Ellers gikk det veldig fint med jentene og ungene. Jentene fikk nemlig sitt eget rom. Vi satte opp grind i døren, så den kunne stå åpen hele tiden. Da hadde Emma og Lisa full kontroll med hva vi foretok oss, og Sindre og Ingrid kunne gå og krabbe fritt omkring i huset.
En dag Ingrid krabbet rundt fikk hun øye på jentene, og satte seg ned foran grinden, så storøyd på Lisa og klappet entusiastisk i hendene. Lisa syns egentlig at sånne små er litt skumle, hun er jo ikke vant til dem, men hun logret fornøyd til Ingrid.
De hadde også en egen innhegning i hagen, eller fengsel, som Sindre kalte det.
Fredag
Siste dag på sommerhuset, og det begynner å sige inn over oss mens vi koser oss med frokostkaffen. Vi bestemmer oss for å bruke dagen i Gileje. Det fremdeles noen spennende butikker vi ikke har fått utforsket, og vi har flere penger vi trenger å legge igjen i det kriserammede Danmark, eller var det egentlig litt lengre sør det var krise? I alle fall, vi skrider til verket, altså, vi kjører inn til Gileje litt utpå dagen.
Det skal vise seg at det er uutforskede lekebutikker og andre butikker som trenger vår oppmerksomhet. I en lekebutikk finner vi en søt, liten giraff som innehaveren omsorgsfullt pakker inn med gavepapir rundt magen sånn at giraffen får puste på veien tilbake til Norge.
Inne en klesbutikk får et plutselig veldig nært forhold til en lang jakke, og forholdet utvikler seg så raskt og blir så rørende nært der den klamrer seg til kroppen min, at det ikke er noen annen utvei enn at den jakken må bli med meg hjem.
Vi avslutter dagen i Gileje med middag på en kinarestaurant, og vi blir både glade og imponerte over servicen. Alt vi spør om, ordner de. Maten kommer i rekordfart og den smaker riktig godt.
Så er det kveld og vi begynner å rydde og forberede avreisen til dagen etter. Med fire voksne går rydding og vasking fort og greit. Ingenting å grue seg til.
Lørdag
Avreisedag. Vi vasker oss bokstavelig talt ut av huset. Rundt klokken ti er all bagasje, bikkjer og unger stablet i biler, og vi er klar for å ta farvel. Vesla og NK skal tilbringe noen dager i Fredrikshavn, mens vi setter kursen mot nord.
Etter syv fine dager blir det rart å være "alene" igjen. Savner allerede Ingrid sin pludring og Sindre som forteller meg om alle figurene i Vennebyen, eller forhandler med pappa og mamma om han kan få se en episode til av Noddy.
Så er vi endelig hjemme og det er godt å legge seg i sin egen seng. Utpå ettermiddagen får vi melding fra Fredrikshavn om at Vesla og NK har kommet vel frem. Så er alle på plass der de skal være og det er godt å vite.
Det var ikke for å være vanskelig, men vi var på en måte litt lei av å stå i telefonkø hos Novasol, og lei av dårlig service og manglende oppfølging. Derfor reiste vi inn til kontoret utenfor Gileje. Der møtte vi hyggelige Novasol-medarbeidere, og i løpet av dagen kom det folk og monterte solsengene. Og det var fint, for da hadde vi noe å frakte all bagasjen på bort til bilen den dagen vi skulle reise. Nok om det.
NK og Vesla tok Sindre og Ingrid med på togtur denne dagen, mens vi reiste til veterinær for å gi jentene ormekur og få stempel i passene deres. Og ikke visste jeg at leverposteien i Danmark var så eksklusiv. Det kostet nemlig 400 kroner for under et hekto. Eller, det var i hver fall det vi betalte hos veterinæren. Det kan også ha vært klistremerkene i passene som utløste prisen, uten at jeg fikk øye på det minste spor av gullskrift.
Men så var det i alle fall gjort, og vi kunne reise og besøke Anny. Hun bød på kaker og kaffe og hyggelig prat i det koselige huset sitt langt inne i "skoven".
Jentene var ikke så fornøyd, for Anny passet en liten hund som eide huset og Anny og alt som dertil hørte. Lille Lisa møtte sin overkvinne, for en gangs skyld, og ble kraftig satt på plass av den lille kjeftesmellen. Hun la seg og furtet ved beina mine og det måtte både kos og godbiter til for å blidgjøre henne.
Ellers gikk det veldig fint med jentene og ungene. Jentene fikk nemlig sitt eget rom. Vi satte opp grind i døren, så den kunne stå åpen hele tiden. Da hadde Emma og Lisa full kontroll med hva vi foretok oss, og Sindre og Ingrid kunne gå og krabbe fritt omkring i huset.
En dag Ingrid krabbet rundt fikk hun øye på jentene, og satte seg ned foran grinden, så storøyd på Lisa og klappet entusiastisk i hendene. Lisa syns egentlig at sånne små er litt skumle, hun er jo ikke vant til dem, men hun logret fornøyd til Ingrid.
De hadde også en egen innhegning i hagen, eller fengsel, som Sindre kalte det.
 |
| To som koser seg etter å ha spist verdens dyreste leverpostei |
Siste dag på sommerhuset, og det begynner å sige inn over oss mens vi koser oss med frokostkaffen. Vi bestemmer oss for å bruke dagen i Gileje. Det fremdeles noen spennende butikker vi ikke har fått utforsket, og vi har flere penger vi trenger å legge igjen i det kriserammede Danmark, eller var det egentlig litt lengre sør det var krise? I alle fall, vi skrider til verket, altså, vi kjører inn til Gileje litt utpå dagen.
Det skal vise seg at det er uutforskede lekebutikker og andre butikker som trenger vår oppmerksomhet. I en lekebutikk finner vi en søt, liten giraff som innehaveren omsorgsfullt pakker inn med gavepapir rundt magen sånn at giraffen får puste på veien tilbake til Norge.
Inne en klesbutikk får et plutselig veldig nært forhold til en lang jakke, og forholdet utvikler seg så raskt og blir så rørende nært der den klamrer seg til kroppen min, at det ikke er noen annen utvei enn at den jakken må bli med meg hjem.
Vi avslutter dagen i Gileje med middag på en kinarestaurant, og vi blir både glade og imponerte over servicen. Alt vi spør om, ordner de. Maten kommer i rekordfart og den smaker riktig godt.
 |
| Røde pølser og pommes frites til godgutten! |
Så er det kveld og vi begynner å rydde og forberede avreisen til dagen etter. Med fire voksne går rydding og vasking fort og greit. Ingenting å grue seg til.
Lørdag
Avreisedag. Vi vasker oss bokstavelig talt ut av huset. Rundt klokken ti er all bagasje, bikkjer og unger stablet i biler, og vi er klar for å ta farvel. Vesla og NK skal tilbringe noen dager i Fredrikshavn, mens vi setter kursen mot nord.
Etter syv fine dager blir det rart å være "alene" igjen. Savner allerede Ingrid sin pludring og Sindre som forteller meg om alle figurene i Vennebyen, eller forhandler med pappa og mamma om han kan få se en episode til av Noddy.
Så er vi endelig hjemme og det er godt å legge seg i sin egen seng. Utpå ettermiddagen får vi melding fra Fredrikshavn om at Vesla og NK har kommet vel frem. Så er alle på plass der de skal være og det er godt å vite.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar