Sommarøy

Oj, så fort dagene går. Det har allerede rukket å bli søndag og vi befinner oss i Trondheim.

Reiste til Tromsø tidlig på onsdags morgenen. På flyplassen ble jeg møtt av min kjære venninne og reservestoresøster Ingunn. Vi slo i hjel et par timer med kioskkaffe og løsing av de fleste verdensproblemer på en benk i ankomsthallen på Tromsø lufthavn, mens en etter en av konferansedeltakerne materialiserte seg og det ble behørig klemt og hilst og presentert. 

Ingunn 

Ute var det kaldt og himmelen var grå, og en rask tanke på innholdet i kofferten min, fikk meg til å grøsse litt ekstra, og jeg innså at jeg nå fikk anledning til å prøve ut om lag på lag metoden egentlig isolerte så godt som forståsegpåerne skulle ha det til.

Like etter tolv kom bussen som skulle frakte oss ut til Sommarøy. Den var forsinket på grunn av regn på Kvaløysletta, hørte jeg, og så for meg en skur uten sidestykke. Helt til det gikk opp for meg at det ikke var snakk om regn, men rein… og dermed stod alt klarere fra en stakkars uvitende søring.

Vi kjørte ytreveien til Sommarøy. Fra bussen hadde vi nydelig utsikt over til andre siden, mot sjøen og deretter mot Senja. Turen tok omkring en time, og vår lokale guid tegnet og forklarte hva vi så og hvor vi var. 

Da vi kom til hotellet innså vi at vi var noe forsinket, dermed ble konferansestarten utsatt sånn at alle fikk tid til å spise lunsj. Rommene var heller ikke klar for innsjekk, men vi ble i det minste fortalt at alle jentene skulle sove på hotellet, og alle guttene skulle sove i rorbuene. Og der kjente jeg leirskoleminnene strømme inn over meg, riktignok med et nostalgisk smil om munnen.

Utsikt fra konferansesalen

Og siden dette var en kombinert jobb og feriereise, skal jeg ikke referere stort fra selve konferansen, annet enn at vi fikk da faglig påfyll så det holdt. Et av høydepunktene var Einars innledning om pedagogikk. Alltid like underholdene. 

Torsdag ettermiddag var det lagt opp til fjelltur eller ørnesafari. Det ble en litt annerledes fjelltur, den endte i fjæresteinene, godt det ikke var rennesteinen, mest fordi tåken ikke tillot en fjelltur. Det ble nok gjennomført en nøye risikokartlegging der, som seg hør og bør på en HMS samling.

En gård i vannkanten...

De som ikke dro på fjelltur, reiste ut med båt på ørnesafari. Jeg bestemte meg for å sende fotoapparatet mitt på tur, uten meg. Og det gikk ganske bra. Kameraet kom tilbake med mange fine bilder inni seg, og det hadde hatt en finfin tur.

Ørn i flukt