”Så seiler vi på Nilen…”

En palme skuer over Nilen 

Etter tre dager i Hurghada gikk turen videre til Luxor og elvecruise på Nilen. Dagene i Hurghada gikk for det meste med til å slappe av og rekognosere med tanke på de fire resterende dagene etter Nilcruiset. Vi fant fort ut at det ikke var mulig å gå to skritt utenfor hotellet før det var noen som ville at vi skulle kjøre videre i deres drosje. ”No one walk in Egypt” var kommentaren vi fikk.

Egyptere generelt er hyggelige, høflige og hjelpsomme, men vi ble advart mot noen få ”luringer”. Hvis du for eksempel skulle ta taxi, og avtalte at turen skulle koste 30 pund, kunne du oppleve at sjåføren forlangte britiske pund i stedet for egyptiske, eller at det var 30 egyptiske pund per person sjåføren hadde ment. Det var også noen som stod utenfor turiststedene og spurte om vi kunne veksle egyptiske pund til euro eller omvendt, og her hadde mange blitt lurt fordi euro myntene var veldig lik egyptiske mynter og vekslerne var veldig raske til å gi tilbake mindre beløp enn det som var avtalt, uten at det ble oppdaget før det var for sent. 

En av kveldene i Hurghada tok vi turen inn til Esplanada Mall, en stor gågate i den nye delen av byen. Denne var av de roligere handlesentrene, men kunne i desibel likevel overgå et hvilket som helst kjøpesenter i den verste julehandelen i Norge, iberegnet utskremte skolemusikanter i ukledelige nissedrakter og full prøvespilledisk på Spaceworld.

Men det var trivelig å rusle i gågaten. Det var mye å se på, både folk og butikker. Utvalget av suvenirer var upåklagelig, men det ble ingen handel på oss, og dermed heller ikke noe pruting. Egypterne er beryktete for sin prutevilje, og de elsker oss skandinaver, for mange av oss hater å prute. Pruting er en kunst, og en handel kan ta lang tid. Men høflige som egypterne er, serverer de gjerne hibiskuste mens de gestikulerer og argumenterer for prisen, som alltid er ”last price”, uansett hvor mye lenger de går ned etter hvert. Man må heller ikke misforstå når de begynner å bli høyrøstet og virke litt sure, det er også en del av spillet. Og la deg ikke lure av den triste historien om hvordan bestemor har mistet huset fordi selgeren har vært for snill med kundene, som han elsker, sier han, like mye som han elsker sin kjære bestemor som nå må bo hos han og hans familie.

Mandag morgen, klokken åtte satte vi oss i bussen som skulle ta oss til Luxor. Standarden på veien i Egypt er ok, men etter å ha fått hjertet i halsen minst to ganger i forbindelse med halbrekkende forbikjøring, stilte vi oss nokså tvilende til det vi hadde hørt om at sjåfører som skulle frakte turister måtte ha spesialopplæring, mens alle andre kunne kjøpe seg sertifikat. Vi var nokså lettet da vi ankom Luxor.

Sara og Youssef

Vel om bord i båten var det velkomstdrikk og presentasjon av guidene. Sara, vår svenske guid og hennes partner, egyptologen Youssef, var svært hyggelige og svært kunnskapsrike, skulle det vise seg. Vårt reisefølge bestod av et annet norsk par, og resten svensker, og den sedvanlige, vennskapelige grannekjeklingen oppstod allerede fra dag en.

Kuer og felukaer... 

Båten la fra kai ganske forsinket, pga. noen sendrektige engelskmenn, i følge ryktene. Dette resulterte i en nattseiling som ikke var planlagt. For oss som hadde lugar bakerst i båten, resulterte det i en støyende og søvnløs natt. Sånn er det å bo over maskinrommet. Men ellers var lugaren og resten av båten veldig bra.

Mannskapet, kjøkkenpersonal, kelnere og rombetjening, alle menn, (her var det kjemisk fritt for damer, med unntak av en kvinnelig massøse), alle var svært hyggelige og høflige, og gjorde alt for at vi skulle ha det fint på turen.  Han som ryddet vår lugar laget kunstferdige oppsatser av håndklærne, alt fra kyssende svaner til lotusblomster og skarabeer, og til og med nattkjolen min ble lagt i vifteform på sengen.

Kyssende svaner på lugaren

Fire dager og omtrent like mange templer senere er vi på vei tilbake til Luxor og nyttårsfeiring. Vi har lært om falkeguden, krokodilleguden og diverse andre guder. Vi har hørt faraoer og dronninger som prøvde å late som om de var faraoer, historier om de gode og onde gudene som kjempet mot hverandre, hvordan egypterne fanget krokodiller fra Nilen, (for øvrig ikke ulik metode som man bruker for å lokke til seg hai). Vi har sett at 2000 år gammel maling holder mye bedre enn en del maling vi bruker i dag, og vi har vært i det aller helligste i minst tre templer. De neste dagene gjenstår diverse museer og ikke minst kongenes dal. Youssef og Sara skal ha all skryt for opplegget. Det er akkurat passe mye informasjon på hvert sted, og god tid til å se seg omkring på egenhånd.

Blir litt mye info, for noen...  

Vi har forsert markedsgaten i Aswan og blitt ”hjulpet” av med en del egyptiske pund. Vi har pliktskyldig deltatt på galabiaaften. Galabia er en lang kjortel som brukes her i øvre Egypt og hele vårt reisefølge stilte i foreskrevet antrekk. Og ikke minst, vi har tilbrakt mange hyggelige måltider med veldig god mat på våre faste plasser i spisesalen.

Youssef tegner og forteller