Den første jul i et fremmed land

Juleaften 2010 startet tidligere enn vanlig. Vi stod opp litt før klokken fire for å rekke frokosten kvart over. Det var mørkt og kaldt, og vi var vel ikke helt våken.  Vi fikk i oss frokost og kom oss på shuttle bussen bort til flyplassen.

Har du stått i en innsjekkingskø, så har du stått i dem alle, og den på Gardermoen gikk radig nok. Så var det av gårde til bagasjeoppbevaring for å etterlate vintertøyet i gamlelandet før vi stilte oss i ny kø for å komme gjennom sikkerhetskontrollen.

Etter hvert kom vi oss på flyet og fant plassene våre, og konstaterte at det var trangt, men greit nok. Vi benyttet anledningen til å ta igjen noe tapt søvn, innimellom matservering og taxfree salg.

Etter noe over fem timers flytur landet vi i Hurghada. Solen skinte fra nesten skyfri himmel, og det var meldt 22 grader. Vi ble fraktet i busser til terminalen, og der fikk vi en ny opplevelse av kø. Først sto vi i kø for å få visummerke i passet, så stilte vi oss i en ny kø for å komme gjennom passkontrollen. Det tok sin tid, og etter hvert skjønte vi grunnen. Det var nemlig mulig å betale seg ut av køen, og alle som betalte seg ut av køen, gikk foran de som ikke gjorde det, og økte ventetiden for oss andre. Det hadde nok også gått litt fortere dersom de ikke betalende køerne hadde hatt passene sine klare, i stedet for at de brukte flere minutter på å lete dem frem mellom antibac og toalettsaker.

Men vi kom oss gjennom og fikk stempel på visummerket, og ble sjekket inn i Egypt. Så stilte vi oss i en ny kø, denne gangen for å få kontrollert at vi hadde visum, noe som for meg ble ganske meningsløst siden passkontrollen allerede hadde stemplet merket. Men hva vet vel jeg om dette? Nada.

Bagasjen vår stod allerede ved siden av bagasjebåndet og så var det å finne bussene. Bortsett fra en liten familiær uoverensstemmelse gikk det knirkefritt å komme seg til bussene som skulle ta oss til hotellet. Og der, på bussen, fikk vi mer info, som jeg i dag angrer på at jeg ikke studerte nøyere. Hadde jeg lest godt, hadde jeg husket at vi skulle på cruise med Lady Mary, og ikke Lady Carol, og sånn sett hadde jeg unngått å pådra meg to ukers middagsansvar pga. et lite veloverveid veddemål med min mann. Han på sin side, moret seg kongelig over det hele, og er i skrivende stund allerede i gang med å planlegge menyen, og mobbe meg for at jeg er en slik dårlig taper. 

Lady Carol, Lady Mary, så like at det er lett å ta feil... 

Så var vi endelig fremme på hotellet, og kunne endelig få av oss langbukse og sokker. Rommet var kjempefint, med nydelig utsikt over både bassenget og sjøen. Jeg satte meg ned på sengen og forventet å synke litt ned i madrassen, men den gang nei. Men vi har tross alt lagt på et Ibis hotell som har 5 cm tykke madrasser oppå sponplatebunn, så vi har en viss erfaring, og det skal sies at disse madrassene var kjempemyke i forhold. Men så lærte vi at det ikke er den ting de ikke kan ordne her. To korte minutter etter at vi hadde sagt ifra, var madrassene på plass, og to minutter senere hadde rombetjeningen lagt dem på og redd opp sengene til karakteren ti.  

Utsikt fra rommet

Vi oppdaget rimelig fort at det er viktig å ha akkurat nok penger til det du skal betale her nede. For INGEN kan veksle. Vi kjøpte litt vann og brus til den nette sum av 27 pund, men fikk beskjed om å komme tilbake og betale dagen etter fordi vi hadde for store sedler. Og da vi kom tilbake for å betale, med mindre sedler, var de ikke små nok, så vi måtte handle mer. Lurt triks.

Julemiddagen ble inntatt i et stort beduintelt bak hotellet. Der serverte de interessant underholdning, fra magedansere til en fascinerende smørsanger som klarte det kunststykket å synge i feil toneart uten at det nødvendigvis ble falskt av den grunn. Julebuffeen inneholdt mer enn hjertet kunne begjære, og vi følte ikke savn av ribbe og surkål. Maten smakte fortreffelig og dessertbuffeen dekket en hel langvegg, så den måtte vi teste opp til flere ganger.

Julebrød... 

Etter noen timers hygge på en veldig annerledes julekveld, trakk vi oss tilbake fra Nefertiti og alle hennes Nefertutter, en ensom disneydverg, noen snømenn og julenisser, magedansere, en kreativ sufidanser med paraplyer (!) og selvlysende drakt, en usedvanlig frekk og uhøflig kjerring som drev gjester og kelnere til vanvidd med alle sine krav og meninger, og en veldig hyggelig servitør som aldri lot oss sitte uten fulle glass.