Vrådal, en bensinstasjon, en Jokerbutikk, et hotell... og natur...

Man skulle tro at to tobeinte og to firbeinte som skal være borte i en ukes tid, umulig kan klare å fylle en Opel Zaphira nesten til randen, men vi klarer det! Jeg lider av pakkenevrose, en sjelden og lite kjent tvangslidelse som fører til at man ikke klarer å bestemme seg for hva man skal ha med seg, og av den grunn utsetter pakkingen, og ender opp med å pakke potetskreller i stedet for shampo, så da må det bare bli sånn.
Nok om det. Vi har, etter en hyggelig, vekselvarm tur via Kongsberg, Notodden og Seljord, endt opp i Vrådal i Telemark. Via og Via, fru Blom. De nevte stedene lå naturlig på veien fra Hønefoss. Vekselvarm fordi vi ikke helt har blitt enige om hvor varmt eller kaldt det skal være i bilen, og fordi været slett ikke kunne bestemme seg for om solen skulle skinne eller ikke...
Men tilbake til Seljord. Vi så ormen, riktig nok bare på kommunevåpenet, men vi så ormen. Og da vi kjørte forbi kirken og så monumentet med en rytter til hest, gikk vi inn i en lengre utredning om hvorvidt det var unødvendig å ta med -til hest- når det var snakk om en rytter. Vi kom til slutt frem til at det kunne jo være snakk om et esel, eller en rytter som løp etter hesten, leide hesten, eller hadde sendt hesten til slakteriet. Så konklusjonen ble at rytter til hest var et presist uttrykk.
Emma og Lisa storkoser seg på hotell. Selv om det ikke er lov å hoppe opp i møbler, har vi en følelse av at det ikke gjelder når de er alene på rommet. Det er noen varme fordypninger i sengen, selv om de to står og logrer ved døren og later som ingenting når vi kommer tilbake.
Hvis vi vil, kan vi klatre i et klatretårn nede ved vannet. Vet ikke helt om vi vil det. Jokerbutikken har vi sjekket, og den var helt ok. Bensinstasjonen ligger der som en lysning i mørke, i tilfelle kjedsomheten skulle ta overhånd. Neida, ikke et vondt ord om stedet. Det er riktig flott her!